fagområder

Spisevansker som følge av medfødte tilstander, sykdommer og syndromer. Oralmotoriske vansker som fører til vansker med spising og svelging. 

Dysfunksjon knyttet til muskulaturen i ansiktet; kinn, kjeve, lepper og/eller tunge. Eksempelvis stramt tungebånd. 

Funksjonsforstyrrelser i stemmeapparatet. Stemmevansker kan oppstå på grunn av sykdom, skade eller feilbruk/misbruk av stemmen. Stemmeproblemer kan gi seg uttrykk i stemmetretthet, hørbare stemmeavvik som heshet, svak stemme og helt eller delvis bortfall av stemmen. 

Språk- og kommunikasjonsvansker som følge av hjerneskade. Afasi kan føre til ulike typer problemer og kan variere i alvorlighetsgrad. En afasirammet kan ha vansker med å snakke, skrive eller lese og med å forstå hva andre sier. 

Talemotorisk forstyrrelse i form av redusert evne til å utføre viljestyrte og målrettede bevegelser i taleapparatet. Opptrer oftest som en følgetilstand til afasi. 

Talevansker pga muskelsvekkelse i taleapparatet. Symptomene er ofte forbundet med hjerneslag, hodeskade, nevrologiske og degenerative sykdommer. Dysartri vil på ulike måter begrense muligheten til å snakke/ artikulere. 

Spise- og svelgvansker som følge av lammelser eller nedsatt funksjon i munn og svelg. Årsaken er ofte hjerneslag, hodeskade, nevrologiske og degenerative sykdommer. 

Fellesbetegnelse for stamming og løpsk tale. Begge vanskene kan medføre utfordringer i kommunikasjon med andre mennesker, og gi følelsesmessige følger som også virker inn på taleflyten. 

STAMMING

En rytmeforstyrrelse i talen. Hovedkjennetegn ved stamming er repetisjon, forlenging og blokkering av språklyder/småord. Noen utvikler også sekundæratferd som medbevegelser eller grimasering. 

LØPSK TALE

En tempoforstyrrelse. En person med løpsk tale snakker raskt, utydelig og ofte ustrukturert, i tillegg ”sluker” personen eller bytter om på lyder, stavelser og ord. Noen kan også ha vanskeligheter med å holde ”den røde tråden” i en samtale. 

Utviklingsmessige sprkforstyrrelser (Developmental Language Disorder, DLD), tidligere kalt spesifikke språkvansker, brukes når barn, unge og voksne strever med sitt eget morsmål uten at man kjenner årsaken til dette. Personer med DLD har vansker innenfor
ulike språkområder og vanskene er vedvarende. I tillegg kan man ha sameksisterende vansker som f.eks oppmerksomhetsvanser, motoriske vansker, lese- og skrivevansker,kognitive ferdigheter og atferds- og emosjonelle vansker.

SPRÅKFORSTYRRELSER PGA BIOMEDISINSKE TILSTANDER

En språkforstyrrelse kan også være en del av en biomedisinsk tilstand (for eksempel Down syndrom, autisme eller utviklingshemming). Disse personene kan ha behov for spesifikke tiltak dersom de har vansker med språk, tale og kommunikasjon.

Språklydsvansker vil si å ha vansker med å uttale ord som forventet ut fra alder og talenorm. Dette kan føre til en mer eller mindre uforståelig tale. Språklydsvanskene kan ha forskjellige årsaker og vise seg på ulike måter. De kan være barnets hovedvanske, men også være en del av en større språkvanske.